Min diplombesvarelse omfatter å transformere kornsiloene midt i Sandnes sentrum, for å gi byrommet i Havnegata 4 en byutvikling som skaper en stedsidentitet med røtter i historien.

Ved å etablere dette begynnende parkdraget fra sjøen er målet mitt at Sandnes kommune fortsetter
det grønne draget langs elven opp til Sandvedparken. Slik danner en viktige
grønt- og turområder midt i sentrum.
Den bærekraftige fremtidsbyen er den sunne byen med lokale verdier og autentisitet, samt med det unike og særegne i behold. Siloene midt i sentrum er enkle sylinderformede byggverk som skiller seg ut blant “kubistiske industri/boligbygg”. Kornsiloen fra 1977 dokumenterer den nære sammenhengen mellom landbruket og Sandnesindustrien. Den markerer havne- og industriområdet i det store landskapet i Gandsfjord-botnen.

En styrket byidentitet gjør det lettere for brukeren å lese stedet og for å navigere i området. Stedet står sterkere i konkurransen om å tiltrekke seg nye beboere og besøkende/turister med en tydelig identitet. Siloene kan via transformasjon bli et landemerke i regionen.

og fjellene. Samt for å benytte kjeller til lagring, tekniske rom, parkering osv.
Sittetrapper, gode ramper, trær gjør at stedet brukenes for alle.
Stedsidentitet påvirker hvordan vi bruker byen, men også innbyggernes tilhørighet til stedet. Historiske røtter er viktig for folks tilhørighet og stolthet for byen. Sandnesbuen trenger å bli stolte av Sandnes, da de har blitt sett på som lillebror til Stavanger, eller byen “en kjører gjennom” eller “ hvor i helsikken er Sandnes”-sangen.

På 90-tallet ble Sandnes kåret til en av landets styggeste byer. På den andre siden er byen stadig vekk kåret til den hyggeligste å bo i av egne beboere.
Sandnes har mange bygg og installasjoner å være stolte av. Vi må være bevisst og ha kunnskap og oversikt over hvilke bygg som forteller vår viktige og unike historie. Vår arv er vår handels-, teglverks-, ullvare-, trevare-, mølleindustri-, hermetikk-, og vår sykkel-historie. Vår industrihistorien er unik. Vår byutvikling og vår oppgave handler om å fortelle denne historien og lage Sandnes by unik. Vi skal passe på våre røtter i historiske bygg og samtidig skape fremtid med spennende vinger i fremtidsbygg.

Siloene er delvis verneverdige grunnet sin historiefortelling om matkommunen Sandnes. Jeg har i mitt studie sett på nye måter å skape en egen identitet for siloene i Sandnes. Utfordringene ved flere av transformasjonenen til bolig i Norge og utlandet har vært mangel på lyssinnslipp, samt form-messig kan silotransformasjonene se litt like ut.

Byggeriet mitt er nytenkende og lar seg inspirere av havren, både selve kornformen og kuttflaten en får ved å kutte selve kornstengelen.
Ideen er at siloene skal få en mere organisk form, ved å skråkutte siloene i forskjellige høyder, samt legge til i høyden på noen. Silotoppene blir vendt mot sør, øst og vest for å fange mere lys og varme, men i ly for den bitende Vestlandsvinden.

Ved å ha offentlige terrasser på toppen, restaurant, trappetårn/trimtower og utsiktspunkt, som lyser i mørket, samt skape plass til næring i 1-og 2- etasje + bolig i de resterende etasjene, har en i tillegg til å skape et grønt parkanlegg, en opplevelsespark og byens utsiktstårn, gitt Sandnes via en transformasjon en stolt identitet og en turistmagnet.





dam med step-stones, benker og bord med grillsoner. Minifoss fra taket har vaiere som leder vannet ned.


(4 ekstra tresiloer) er plassert i sør, for å danne en lun sørside som beskytter mot den
fremtredende Nordvestvinden. Sørsiden ligger dermed i le.

vinden fra Nord og Nordvest.

Ved å skape en annerledes og mindre “flat” tomt er byromsnettverket utvidet,
og de urbane og grønne kvalitetene er koblet sammen.

og elven på den andre siden. Rampene i kortenstål gjør tilgjengeligheten stor for alle.



park-lokket er plassert 3.5-4 meter over dagens nivå. Dette sikrer overvann fra
Storånå og hensyntas havhevning. I restauranten som ligger i toppetasjene får en panoramautsikt over Sandnes, fjorden, fjellet og bylivet.

