Min diplombesvarelse omfatter å transformere kornsiloene midt i Sandnes sentrum, for å gi byrommet i Havnegata 4  en byutvikling som skaper en stedsidentitet med røtter i historien.

Den bærekraftige fremtidsbyen er den sunne byen med lokale verdier og autentisitet, samt med det unike og særegne i behold. Siloene midt i sentrum er enkle sylinderformede byggverk som skiller seg ut blant “kubistiske industri/boligbygg”. Kornsiloen fra 1977 dokumenterer den nære sammenhengen mellom landbruket og Sandnesindustrien. Den markerer havne- og industriområdet i det store landskapet i Gandsfjord-botnen.

En styrket byidentitet gjør det lettere for brukeren å lese stedet og for å navigere i området. Stedet står sterkere i konkurransen om å tiltrekke seg nye beboere og besøkende/turister med en tydelig identitet. Siloene kan via transformasjon bli et landemerke i regionen.

Stedsidentitet påvirker hvordan vi bruker byen, men også innbyggernes tilhørighet til stedet. Historiske røtter er viktig for folks tilhørighet og stolthet for byen. Sandnesbuen trenger å bli stolte av Sandnes, da de har blitt sett på som lillebror til Stavanger, eller byen “en kjører gjennom” eller “ hvor i helsikken er Sandnes”-sangen. 

På 90-tallet ble Sandnes kåret til en av landets styggeste byer. På den andre siden er byen stadig vekk kåret til den hyggeligste å bo i av egne beboere.

Sandnes har mange bygg og installasjoner å være stolte av. Vi må være bevisst og ha kunnskap og oversikt over hvilke bygg som forteller vår viktige og unike historie. Vår arv er vår handels-, teglverks-, ullvare-, trevare-, mølleindustri-, hermetikk-, og vår sykkel-historie. Vår industrihistorien er unik. Vår byutvikling og vår oppgave handler om å fortelle denne historien og lage Sandnes by unik. Vi skal passe på våre røtter i historiske bygg og samtidig skape fremtid med spennende vinger i fremtidsbygg.

Siloene er delvis verneverdige grunnet sin historiefortelling om matkommunen Sandnes. Jeg har i mitt studie sett på nye måter å skape en egen identitet for siloene i Sandnes. Utfordringene ved flere av transformasjonenen til bolig i Norge og utlandet har vært mangel på lyssinnslipp, samt form-messig kan silotransformasjonene se litt like ut.

Byggeriet mitt er nytenkende og lar seg inspirere av havren, både selve kornformen og kuttflaten en får ved å kutte selve kornstengelen.

Ideen er at siloene skal få en mere organisk form, ved å skråkutte siloene i forskjellige høyder, samt legge til i høyden på noen. Silotoppene blir vendt mot sør, øst og vest for å fange mere lys og varme, men i ly for den bitende Vestlandsvinden. 

Ved å ha offentlige terrasser på toppen, restaurant, trappetårn/trimtower og utsiktspunkt, som lyser i mørket, samt skape plass til næring i 1-og 2- etasje + bolig i de resterende etasjene, har en i tillegg til å skape et grønt parkanlegg, en opplevelsespark og byens utsiktstårn, gitt Sandnes via en transformasjon en stolt identitet og en turistmagnet.